Klokkestreng

I utgangspunktet er jeg ikke spesielt begeistret for klokkestrenger til dåp, konfirmasjon, bryllup og hva det nå ikke er laget klokkestrenger for... Jeg var fast bestemt på at klokkestreng, nei, det skulle ikke mine eventuelle barn ha. Dette var helt til jeg ble kjent med ei super jente som har de fineste klokkestrengene jeg noensinne har sett! Hun har tre barn og i stua henger klokkestrengene pent på rad. IKKE med slike oppheng man vanligvis forbinder med klokkestrenger (og som var en av grunnene til at jeg var negativ), men fint rammet inn! Jeg innrømmer det - jeg falt pladask!

Da tvillingene ble født startet jakten på oppskriften (siden mi søte venninne selvfølgelig ikke hadde tatt vare på si): jeg har søkt på nett, vært i hobbybutikker, sett i kataloger osv, og i desember ga jeg offisielt opp. Nokså slukøret, men jeg var helt bestemt på at det fikk bli de klokkestrengene eller ingen! 2.juledag var vi nede hos naboene våre og gjett hva? På veggen hang to stykk klokkestrenger som var identiske med de jeg ville ha. Nabodama fikk tak i oppskrifta fra hun som hadde brodert til henne, og i februar en gang dro jeg for å kjøpte stoff og garn. Nokså optimistisk startet jeg på den første klokkestrengen, og det gikk ikke veldig lang tid før klokkestreng nummer 1 stort sett var ferdig.

Stoffet er litt krøllete så bildene ble ikke så bra, men det får så være. Det som gjenstår er å sy ei pynteramme rundt, men da jeg var kommet så langt som dette (i april en gang), ble jeg så umotivert av tanken på å brodere én til. Nå når jeg skriver dette får jeg så utrolig dårlig samvittighet for sannheten er at jeg bør være mer enn takknemlig for å faktisk ha to levende barn å brodere til! Med andre ord, nå skal jeg sette i gang med å brodere klokkestreng til "lillebror" Nikolai også, slik at jeg kan få levert de til innramming, og få de opp på veggen.