♥ 6 år ♥

I dag er det 6 år siden disse to små miraklene kom til verden på UNN i Tromsø. Benjamin (på de to bildene til venstre) var 900 gram, mens Nikolai (på de to bildene til høyre) var 1350 gram. Allerede fra første sekund beviste de at de var to små fightere; mot alle odds gråt begge to da de ble født og de pustet for egen maskin. To små fightere, i kombinasjon med fantastiske leger og sykepleiere gjorde at de to små kunne reise hjem etter etter 87 sykehusdøgn, og at vi i dag kan feire at de fyller 6 år.

 

♥ Hipp hurra for Benjamin og Nikolai på dagen i dag ♥

 

 

Første fase

Min baby
i en glasskapsel
fanget
i det utydelige skillet
mellom liv og død

jeg
en kanskje-mamma
uten kropp
til å bære deg
helt fram

min baby
er du kommet?
eller venter sjelen
til du skulle vært født

Andre fase

lille venn
fremmed og liten
med lukkede øyne

jeg går nærmere
tør jeg å ta deg
inntil meg
om du skulle
bli borte

ja

mamma venter på deg
hvor enn jeg må
bære deg

Tredje fase

lille håp
du modnes
det lysner

redselen og uroen
blir fortynnet
av ventetidens slutt

mamma tør å tro
at du kommer hjem
snart

lille håp
nå skal jeg
tørke tårene

kom

Takknemlighet ♥♥♥

I dag er det tre år siden jeg ble sendt med ambulansefly til Tromsø med beskjed om at tvilling 1 var død og at tilstanden for tvilling 2 ikke så bra ut. Egentlig skulle jeg bare inn på en rutineultralyd og så tilbake på jobb, men slik ble det ikke. Det tok faktisk over to år før jeg kom tilbake begynte på jobb igjen, men det er en annen historie. Etter flere timer på sykehuset i Tromsø fant de ut at begge guttene levde, men at det ikke så bra ut for noen av dem. Heldigvis klarte jeg å beholde roen og troen på at alt skulle gå bra, men det var selvfølgelig ikke noen drømmesituasjon. Etter sju dager i Tromsø ble guttene tatt med keisersnitt - i svangerskapsuke 27. Benjamin var 900 gram, mens Nikolai var 1350 gram. Allerede fra første sekund beviste de at de var to små fightere; mot alle odds gråt begge to da de ble født og de pustet for egen maskin. To små fightere i kombinasjon med fantastiske leger og sykepleiere gjorde at vi etter 87 sykehusdøgn kunne reise hjem med to små flotte gutter.

Det aller første bildet av Benjamin

Det aller første bildet av Nikolai

Julen er jo tiden for ettertanke og takknemlighet og jeg føler meg veldig takknemlig. Etter hvert som tiden går og man tar innover seg hvordan det egentlig var å være tre måneder på sykehus i en situasjon som ingen visste utfallet av, skjønner jeg mer og mer hvor heldig vi faktisk var. I teksten til sangen Himmel på Jord, som du for eksempel finner på Kurt Nilsen sin juleplate, står det som følger:

Hver gang jeg ser opp mot min himmel så vet jeg

at undrenes under er det som har hendt

Det føles virkelig som et under at vi har to sprell levende snart 3-åringer og jeg sender all verdens takk til alle som hjalp guttene den tiden de var innlagt i Tromsø; dere var helt fantastiske alle sammen og vi kan aldri få takket dere nok.

I morgen er det jo første søndag i advent og her hjemme er det ikke helt klart til å tenne det første lyset. Planen er at jeg og guttene skal få alt på stell i løpet av morgendagen. Grunnen til at alt ikke er klart? Joda, mammaen i huset var på julebord i går og var, som vanlig, ikke førstemann til å forlate det gode selskap. Helt til sist vil jeg takke alle mine kolleger for en flott kveld i går og til alle dere andre: God lørdagskveld!

TUSEN TAKK, jeg kunne visst hekle og vinnerlykke

Først må jeg bare få si TUSEN TAKK til alle som har stemt på bloggen min på Boligpluss. Det er kjempekoselig at så mange har stemt og det varmer virkelig. ♥ ♥ ♥ Det ser selvfølgelig koselig om dere vil stemme flere ganger, det er nemlig lov å stemme en gang per dag.

Som jeg skrev i det forrige innlegget mitt kom jeg over et veldig fint heklet teppe i et vindu sist uke og dermed bestemte jeg meg for at et slikt skulle jeg lage. Her er noen av lappene jeg har heklet til nå og som dere ser så kunne jeg visst hekle (selv om jeg aldri hadde holdt i en heklekrok tidligere).

Så til alle dere som vil hekle - SETT I GANG for det er både enkelt og morsomt! Jeg hekler i et veldig tykt garn så det blir store lapper. Teppet skal bli 140x190 og det er "bare" 35 lapper som skal til. Til nå har jeg heklet fem lyserosa og fem lilla lapper (mangler en av hver farge nå). I tillegg skal jeg ha fire lysegrå (har kjøpt garn til de i dag) og så skal det være femten hvite lapper. Til de hvite lappene har jeg ikke kjøpt garn enda. Jeg hekler med Hubro fra Dalegarn, et garn som er ganske dyrt og det blir bare litt over tre lapper av to nøster. Dersom noen vet et billigere garn som ligner og som jeg kan bruke til hvite lappene - ROP UT! Til info gir 100 gram Hubrogarn ca 66 meter. Dama på heklebutikken mente at jeg kanskje kunne bruke Eskimogarn, men at de lappene ville bli spinklere enn de av Hubro, og jeg vil jo at lappene skal være nokså like. Det er kanskje like greit å hekle alle av samme garn eller hva sier dere hekleeksperter ute i blogglandia?

I dag tidlig fikk jeg en koselig overraskelse siden Veronika med bloggen Livet i stall og stue hadde trekt meg ut som vinner på bloggen sin. Gjett om jeg gleder meg til gave i posten! På fredagskvelden kommer vi hjem etter to uker i Tromsø så da blir det forhåpentligvis litt oftere blogginnlegg fra meg.