Takknemlighet ♥♥♥

I dag er det tre år siden jeg ble sendt med ambulansefly til Tromsø med beskjed om at tvilling 1 var død og at tilstanden for tvilling 2 ikke så bra ut. Egentlig skulle jeg bare inn på en rutineultralyd og så tilbake på jobb, men slik ble det ikke. Det tok faktisk over to år før jeg kom tilbake begynte på jobb igjen, men det er en annen historie. Etter flere timer på sykehuset i Tromsø fant de ut at begge guttene levde, men at det ikke så bra ut for noen av dem. Heldigvis klarte jeg å beholde roen og troen på at alt skulle gå bra, men det var selvfølgelig ikke noen drømmesituasjon. Etter sju dager i Tromsø ble guttene tatt med keisersnitt - i svangerskapsuke 27. Benjamin var 900 gram, mens Nikolai var 1350 gram. Allerede fra første sekund beviste de at de var to små fightere; mot alle odds gråt begge to da de ble født og de pustet for egen maskin. To små fightere i kombinasjon med fantastiske leger og sykepleiere gjorde at vi etter 87 sykehusdøgn kunne reise hjem med to små flotte gutter.

Det aller første bildet av Benjamin

Det aller første bildet av Nikolai

Julen er jo tiden for ettertanke og takknemlighet og jeg føler meg veldig takknemlig. Etter hvert som tiden går og man tar innover seg hvordan det egentlig var å være tre måneder på sykehus i en situasjon som ingen visste utfallet av, skjønner jeg mer og mer hvor heldig vi faktisk var. I teksten til sangen Himmel på Jord, som du for eksempel finner på Kurt Nilsen sin juleplate, står det som følger:

Hver gang jeg ser opp mot min himmel så vet jeg

at undrenes under er det som har hendt

Det føles virkelig som et under at vi har to sprell levende snart 3-åringer og jeg sender all verdens takk til alle som hjalp guttene den tiden de var innlagt i Tromsø; dere var helt fantastiske alle sammen og vi kan aldri få takket dere nok.

I morgen er det jo første søndag i advent og her hjemme er det ikke helt klart til å tenne det første lyset. Planen er at jeg og guttene skal få alt på stell i løpet av morgendagen. Grunnen til at alt ikke er klart? Joda, mammaen i huset var på julebord i går og var, som vanlig, ikke førstemann til å forlate det gode selskap. Helt til sist vil jeg takke alle mine kolleger for en flott kveld i går og til alle dere andre: God lørdagskveld!