I dag er det tre år siden jeg ble sendt med ambulansefly til Tromsø med beskjed om at tvilling 1 var død og at tilstanden for tvilling 2 ikke så bra ut. Egentlig skulle jeg bare inn på en rutineultralyd og så tilbake på jobb, men slik ble det ikke. Det tok faktisk over to år før jeg kom tilbake begynte på jobb igjen, men det er en annen historie. Etter flere timer på sykehuset i Tromsø fant de ut at begge guttene levde, men at det ikke så bra ut for noen av dem. Heldigvis klarte jeg å beholde roen og troen på at alt skulle gå bra, men det var selvfølgelig ikke noen drømmesituasjon. Etter sju dager i Tromsø ble guttene tatt med keisersnitt - i svangerskapsuke 27. Benjamin var 900 gram, mens Nikolai var 1350 gram. Allerede fra første sekund beviste de at de var to små fightere; mot alle odds gråt begge to da de ble født og de pustet for egen maskin. To små fightere i kombinasjon med fantastiske leger og sykepleiere gjorde at vi etter 87 sykehusdøgn kunne reise hjem med to små flotte gutter.
Det aller første bildet av Benjamin
Det aller første bildet av Nikolai
Julen er jo tiden for ettertanke og takknemlighet og jeg føler meg veldig takknemlig. Etter hvert som tiden går og man tar innover seg hvordan det egentlig var å være tre måneder på sykehus i en situasjon som ingen visste utfallet av, skjønner jeg mer og mer hvor heldig vi faktisk var. I teksten til sangen Himmel på Jord, som du for eksempel finner på Kurt Nilsen sin juleplate, står det som følger:
Hver gang jeg ser opp mot min himmel så vet jeg
at undrenes under er det som har hendt
Det føles virkelig som et under at vi har to sprell levende snart 3-åringer og jeg sender all verdens takk til alle som hjalp guttene den tiden de var innlagt i Tromsø; dere var helt fantastiske alle sammen og vi kan aldri få takket dere nok.
I morgen er det jo første søndag i advent og her hjemme er det ikke helt klart til å tenne det første lyset. Planen er at jeg og guttene skal få alt på stell i løpet av morgendagen. Grunnen til at alt ikke er klart? Joda, mammaen i huset var på julebord i går og var, som vanlig, ikke førstemann til å forlate det gode selskap. Helt til sist vil jeg takke alle mine kolleger for en flott kveld i går og til alle dere andre: God lørdagskveld!
14 kommentarer:
Et fint innlegg til ettertanke!
Heldigvis så gikk alt bra...
Her er heller ikke alt på stell og jeg har ikke julebord som unnskyldning! Tenker nok at det blir bra i morgen alikevel!
Ha en fin lørdagskveld,
klem,I
Så fint å lese, ble litt rørt. Skjønner godt at du er takknemmelig. Ha en herlig adventstid med guttene dine.
No fekk eg tåra i augene!... Som mamma kan eg på ein måte forstå korleis det må vere å oppleve nåke slikt, men uten å vore i situasjonen forstår eg det ikkje fullt ut!
Tøffe gutta har du det!!
Trur det er bra at vi har slike tider som td advent og jul der vi vert litt "tvungne" til å tenke over livet-for det er viktig å vite ka vi har og vere takknemmeleg for det! Ikkje alle er like heldige....
Her skal det pyntast og vaskast imåra-har utsatt det...rett og slett fordi eg ikkje har gidda☺
Meg og sjærsten har nett ete årets første ribbemiddag. No er det vin, julemarsipan og tv som står på programmet☺
Nyt kvelden☺
Klem M♥
Det kjennes i et mammahjerte når man leser dette. Heldigvis gikk det bra! Kos dere med aventspynting i morgen :)
Godklem til deg.
e så glad i mine tantegutta <3
Flott innlegg, Victoria. Jeg sitter her og gråter...Du har opplevd noe de færreste er i stand til å forestille seg. Skjønner godt at du er takknemlig, det er flere av oss som burde kjenne på den følelsen som tar mange viktige ting i livet for gitt...
Tusen takk for at delte dette med oss♥♥♥
Mange klemmer!
Åsså håper jeg julebordet sto til forventingene og at formen er stigende;)
Syns liksom det va nettopp det her. Tre år går fort altså. :-)
Heisann:)
En rørende historie...Kjempe flott at alt er bra med de 2 flotte guttene:)
Skjønner godt din takknemlighet ja:)
Ha en strålende flott advents dag i morgen:)
Klem fra Kari:)
Så godt at det endte bra!
Vi har mye å være takknemlige for, ikke alle tenker over det, og dagene bare går.
Jeg er takknemlig for hver dag, at jeg har alle her og at alle er friske.
Ønsker deg en fin advent.
Klem
Ja du har to fantastiske gutta! og æ bli helt rørt av å lese innlegget ditt. Det e så vanskelig å fatte at dem har vært så små når du ser på dem nu.
Ha en fin første søndag i advent.
Her er lysene klare til å tennes i hvertfall. Skal ha selskap i morgen.
Stor klem
Tenk at dæm va så små ein gang og eg bi så rørt over å læs og sjå bilden av goguttan dokkers og skjønn så godt takknemligheita for at alt gikk så godt.
Ha ei kjempe flott adventstid.
Ungan og eg ska ned i kjelleren og finn fram adventsstjerna no :-D
Ja, Veronica - du er i sannhet heldig, to nydelige gutter mot alle odds! Jeg husker når jeg ble fløyet til Tromsø og de tankene man rekker å gjøre seg. Og som du sier: Vissheten om at det vil gå bra, men usikkerheten på hvor bra det vil gå. Men Theodor ble jo født i uke 33 og var "alene" - så det var adskillig mindre dramatisk.
I dag tenner jeg første lys i advent, og mine tanker går litt ekstra til tøffe små gutter som klarer seg mot alle odds <3
♥ ♥
Så fint et innlegg!!! ♥ ♥ ♥
*målløs - faktisk*
Savner deg ♥
Legg inn en kommentar