Er det du som driver bloggen...

...eller er det bloggen som driver deg?

Det er et spørsmål jeg har fått med jevne mellomrom, om ikke akkurat så direkte. Kanskje ikke det enkleste spørsmålet å svare på, men jeg skal prøve så godt jeg kan. Det er nok like godt å innrømme det først som sist: det er litt begge veier! Det å blogge og lese andre blogger gir jo haugevis med inspirasjon og idéer. Dette gjør at jeg setter i gang med prosjekter som jeg kanskje ikke hadde kommet på uten bloggen, så på den måten kan man nok si at bloggen driver meg. På den andre siden er det ikke sånn at jeg setter i gang med prosjekter bare for å ha noe å blogge om. Jeg tenker at dersom jeg ikke har noe å blogge er det like greit å "ligge litt lavt" ei stund kontra å publisere "tull". Derfor mener jeg bestemt at bloggen ikke driver meg, iallefall ikke på den måten.

Uten bloggen er jeg usikker på om jeg hadde hatt dette salongbordet i stua i dag, men jeg hadde nok hatt en forkjærlighet for hvitt

Flere har også lurt på hvordan jeg får tid til alt? Jeg har naturlig nok ikke flere timer i døgnet enn andre, men det jeg har er to små som legger seg mellom halv sju og sju og jeg er hjemme alene med dem over femti prosent av tida. Det sier seg selv at jeg da har lange kvelder for å få unna en del prosjekter. Det aller meste handler om prioriteringer og hva man ønsker å gjøre. Jeg synes ikke det morsomste i verden er å sitte i sofaen og bare se på TV så noe må jeg fylle dagene med. Jeg startet bloggen for å ha noe å gjøre på kveldene og for å ha noe som var bare mitt. Etter den tøffe starten til guttene var jeg veldig mye mamma så jeg følte behov for et lite fristed. Bloggen har gitt meg så mye utover det fristedet jeg tenkte at det skulle være: blant annet to supre venninner (og ja, det er dere Monica og Vibeke). ♥♥♥

Bloggen driver meg på den måten at jeg stadig vekk lar meg inspirere og plukker opp idéer både her og der. Det som derimot er helt sikkert er at jeg ikke setter igang med noe jeg ikke liker bare for å blogge det! Hvorvidt jeg hadde begynt å hekle uten bloggen er jeg usikker på. Uansett så er det kjempekoselig og jeg er glad for at jeg oppdaget hekling. Når jeg i tillegg har ei nabovenninne som også er på heklebølgen er det koselig og møtes for å hekle på kveldene. En ting jeg er ganske sikker på at jeg ikke hadde begitt meg ut på uten bloggen er å sy, men per nå henger det nyvasket stoff til tørk og planen er å sy klær til guttene. Da gjenstår det å se hvorvidt bloggen driver meg til et ferdig resultat...