15 minutes of fame

Tidlig i oktober fikk jeg en telefeon fra lokalavisen med spørsmål om jeg ville stille opp på et intervju om blogging i Hus & heim-bilaget de skulle ha på trykk sist i oktober. Telefonen kom egentlig på værst tenkelige tidspunkt - hør bare her: Jeg var akkurat på tur inn på sykehuset i Tromsø etter å ha kjørt hjemmefra klokka 06.00. Litt småstresset, veldig tissetreng og mest opptatt av å finne et ledig toalett før Nikolai sin time hos øyelegen. Da telefonen ringte vil det nok være en sterk overdrivelse å si at  jeg hørtes overbegeistret ut. Likevel klarte jeg å lage en halvveis avtale om tidspunkt for intervju og jeg sa at jeg skulle ringe tilbake for å bekrefte avtalen. Dette var en onsdag og det ble mandag før jeg endelig ringte tilbake med en bekreftelse. Intervjuet skulle finne sted fredag samme uke. Tror dere jeg var noe særlig stresset torsdags kveld? Svaret er JA hvis noen var usikker! Det var faktisk såpass ille at Sjøoffiser B måtte fram med klut og skrubb for å få orden på gjestebadet... På fredag var imidlertid alt klart og intervjuet gikk helt greit (takk og lov).  

Jeg tenker at jeg med dette intervjuet har fått mine 15 minutes of fame, noe som nok er like greit. Selv om jeg hadde lest intervjuet på forhånd var jeg veldig spent på hvordan det ville se ut på trykk. Og jada, jeg satt våken til over midnatt for å kunne kjøpte avisen i PDF-format (hvis ikke hadde det nok blitt dårlig med søvn den natten)...