Ei nydelig tine

Tidligere denne uka kjøpte jeg et par gamle saker som har kommet hjem til oss i dag. Sjøoffiseren har vært på henting og han var lettere oppgitt da han kom hjem. Han uttalte at "vi har ikkje akkurat samme smak". Som kjent er smaken som baken og jeg er kjempefornøyd (og det er selvfølgelig det som teller for meg). Forresten kjære Sjøoffiser, hadde vi hatt lik smak hadde forsatt Godt Isolert-heimen hatt rød kjøkkeninnredning, brunt bad, ei blanding av korepanal og brystningspanel i stua og så skeivt gulv på loftet at man kunne tro at man var fullstendig på fylla på en hvilken som helst dag i året.  Uansett, her kommer den første skatten ( i følge meg), nemlig ei nydelig gammel tine.

Tina har fått seg en real omgang med skrubb og salmiakkvann og står nå i all sin prakt midt i stua. Den har en helt fantastisk lys-lys-lys grønnfarge og jeg er forelsket. Fargen kommer dessverre ikke til sin rett på bildet, men jeg garanterer at den er nydelig. Dersom noen lurer; det skal ikke en malepensel/malerull/malespøyte i nærheten av denne skatten. Den skal få være akkurat som den er! Nå gjenstår det bare å finne den perfekte plasseringen og å bestemme seg for hva den skal romme. Fornuftige forslag mottas med takk, noe som betyr at Sjøoffiser B ikke kan uttale seg om hverken innhold eller plassering. Håper alle har en fabelaktig fredag.