Det er blått...

Selv om bildet ikke viser det så godt, så er pleddet som henger på sofaen ved siden av den sorte kista blått! Veldig lyseblått, men likevel blått. Jeg kjøpte det da vi var i Tromsø og jeg var rimelig sjokkert selv da jeg kom ut fra butikken med det. Jeg hadde tenkt å ha det på Nikolai sitt rom til sengeteppe frem til jeg en eller annen gang i ikke-overskuelig fremtid får heklet ferdig pleddet jeg har begynt på til han. Da vi kom hjem skulle jeg vise det til nabovenninna mi - som ikke vil tro det før hun hadde sett det - og da syntes jeg det passet såååååååå fint i sofaen vår.

Meg? Blått? Fint? Jeg skjønner ikke helt hva som skjer her, men jeg er tydeligvis veldig lett påvirkelig... Og Vibeke, ja, det er din 'feil' om du skulle være i tvil!

Bare for å klarere eventuelle misforståelser med det samme: jeg har aldri syntes at blått er stygt, men jeg har ikke tenkt på at det skulle kunne være en farge for meg... Det eneste blåe jeg eier er bunaden min, en kjole jeg kjøpte i desperasjon i sommer og nå dette pleddet... Jeg lurer på om det blir med dette eller om blått er kommet for å bli!

Og til slutt, Gratulerer så masse med dagen Monica! Selvfølgelig med blått når jeg først er i det blå hjørnet!

Oppdatering: Selvfølgelig masse gratulerer med dagen til Ingunn også! Det var på ingen måte meningen å være så urettferdig og utelate deg. :)