Skjenk meg her og skjenk meg der...

Fredag for halvannen uke siden fikk jeg tak i en superfin gammel skjenk. Jeg hadde egentlig ingen planer om å investere i en skjenk, men da jeg fikk se denne var det ingen vei tilbake. Den måtte bli min, selv om jeg i kjøpsøyeblikket, og forsåvidt fortsatt, ikke hadde den minste anelse om hvor den skulle stå. Den står forøvrig fortsatt i yttergangen i påvente av oppholdsvær i lang nok tid til å få pusset den... Fargene kan vel ikke omtales som noe annet enn direkte stygge så denne må få hilse på malekost og malerulle.

Til tross for at jeg allerede følte meg i tidsklemma med oppussing av denne i tillegg til de seks kjøkkenstolene som skal males og trekkes om og gjennomføringen av alle rundvaskeplanene mine (alt dette gjerne før advent) gikk jeg på enda en smell denne uka. Da jeg så en skjenk til salgs på vår lokale Finn-variant, Jungeltelegrafen, hadde jeg ringt og sagt at jeg skulle ha den før det gikk opp for meg hva jeg hadde gjort. *smile* Supersnille nabomannen hentet skjenken for meg og vips hadde jeg to skjenker i hus, men ingen planer for plassering av noen av dem.

Her kan jeg med andre ord ikke ligge på latisden fremover! Foreløpig venter jeg på oppholdsvær i såpass lang tid at det er mulighet for å ta møblene ut og pusse de. Møbelstoff til kjøkkenstolene er bestilt og jeg har fått melding om at pakken er underveis. Sammen med møbelstoffet kommer det også stoff som skal bli nye bukser og gensere til Benjamin og Nikolai. Puh... Mulig jeg har tatt meg vann over hodet - igjen! Flaks at jeg har brukt denne helga til ekstrajobbing og produksjon av juletrepynt!

Ha en strålende søndagskveld!

PS: Og lurer du, som meg, på om det noen gang kan blir for mange skjenker så ser det ut til at svaret er nei! Mamma har allerede spurt om jeg ikke er klar til å selge noe videre snart, og det er mulig det blir nødt til å vurderes...