Om å kaste stein i glasshus

Da jeg hadde besøk av Monica forrige tirsdag lånte hun min nyervervede Dymo. Jeg lurte selvfølgelig på hva hun skulle merke, hvorpå jeg nærmest hånet henne da hun svarte at hun skulle merke et Norgesglass. Jeg mener å huske at jeg kom med en kommentar i denne duren: 'ka i alle dager e poenget me å merke nåkka når man ser ka som e inni??'. Så måtte vi le litt fordi det kanskje ikke var helt nødvendig likevel, men Monica mente at det brydde hun seg ikke så hardt om så hun skulle likevel merke Norgesglasset sitt.

Jeg derimot, bestemte meg for at jeg aldri, med trykk på aldri faktisk, skulle merke noe dersom man ser hva som befinner seg på innsiden. Jeg mener også å ha sagt noe om at hvis jeg skulle gjøre det kunne jeg like gjerne merke lysestaker, potteskjulere, bord og stoler. Det var visst like unødvendig som å merke et Norgesglass med teksten 'telys', når man ser telysene lenge før man kommer så nærme at man kan lese teksten på Dymolappen.

Dette skjedde altså på tirsdag! På søndag, fem dager senere finner jeg meg selv på kjøkkenet i full gang med å merke Norgesglass med diverse innhold. Det må nok være fordi mine Norgesglass er veldig lite gjennomsiktig eller eventuelt fordi det er veldig vanskelig å se forskjell på makaroni og havregryn...

PS: Dersom noen har Norgesglass de ønsker å bli kvitt - gi lyd fra dere! Jeg trenger visst flere å merke!

 - forhåndspublisert innlegg -