På bloggcampen i oktober ble
Vibeke og jeg over oss av begeistring over
Monicas koksspann som hun oppbevarer peissettet sitt i. Så smart, og ikke minst dekorativt, noe vi selvfølgelig likte ekstra godt. Det var ingen tvil om at vi også måtte ha oss slike koksspann, selv om jeg ikke hadde den minste anelese om hva jeg skulle bruke det til. Peissettet som fulgte med Godt Isolert-huset var i messing og får ikke innpass i stua før det eventuelt kan ikle seg Harry Potter sin usynlighetskappe.
Vibeke klarte å få fatt i to koksspann, og heldige meg fikk kjøpe det ene av henne. I forrige uke kunne jeg hente mitt på posten, og frem til i dag har det stått i gangen. Jeg vet enda ikke helt hva jeg skal bruke mitt til, så nå har det fått opphold ved siden av den hvite amerikakista mi. Jeg er tydeligvis veldig begeistret for kontrasten mellom hvitt og sort etter hva jeg kan se her i stua.
Koksspannet skal nok få innhold etterhvert og muligens ny plassering, men foreløpig får det bare stå der. Benjamin og Nikolai er begynt å ligne sin far også ved å stille spørsmålstegn med 'alt' jeg drar i hus. Benjamin sa 'ka e det der, mamma' da jeg pakket opp koksspannet, og bare for å slippe flere spørsmål svarte jeg 'det e nåkka fint som ho mamma ha kjøpt'. Heldigvis er de to små enklere å manipulere enn pappaen og nå sier de bare 'der e nåkka fint som mamma ha kjøpt'...
Håper alle har en fin tirsdag! Jeg venter på Fruene og jeg gleder meg!